The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

Bosetningsspor. Fresje søndre og Barkåker, 58/1 ig 60/1, Tønsberg kommune, Vestfold.

Undersøkelsen på Fresje søndre 58/1 og Barkåker 60/1, Tønsberg kommune, Vestfold, ble utført på oppdrag av Prosjektfinans AS i perioden 20.06-23.06.2000. Det ble ved hjelp av metoden kalt flateavdekking undersøkt ca 440 kvadratmeter. Det ble funnet to konsentrasjoner med til sammen 7 anlegg, og i tillegg ble det undersøkt en kokegrop. Det lykkes ikke å sette de enkelte anleggene i sikker forbindelse med hverandre. Undergrunnen i området var imidlertid av en slik art (morenegrus) at bevaringsforholdene var dårlige. Det kan derfor godt ha vært flere anlegg som har forsvunnet. De undersøkte anleggene tolkes som tilhørende den østligste delen av et boplassområde, antagelig fra jemalder. Hoveddelen av boplassområdet antas å ligge under nyere boligfelt og vei i vest. Prosjektleder: Jes Martens

The 536 Dust Veil Event and the Long 6th Century

When Bo Gräslund (2008) argued that two years without summer in the late 530s was the reality behind the Fimbulwinter myth, it became acceptable once again to blame the climate and weather for radical societal changes. In the years since the 2008 article, the Dust Veil Event seems to have caused every 6th century change, even though a few critics have raised their voices against these interpretations. Recently, several authors have highlighted datasets that do not work with monocausal interpretation, and this critique has gained support. This leads to the fundamental question: how – if at all – did the Dust Veil Event affect Scandinavian societies? And following this: what methodology can we use to explore such an intricate problem? As disasters are inherently social phenomena, climatic change results in disaster only if societal circumstances allow. I will argue that resilience theory stands out as a promising approach, as it inherently considers the impact of nature as well as human agency, making the characteristics of the society stricken by disaster is as important as the disaster itself. Moreover, as the dating of the archaeological inventory is not accurate enough to relate material change to a single calendar year (such as AD 536), investigators need a long-term view. It is also necessary to consider circumstances such as long-term societal change and the geopolitical situation in Europe, and its impact on Scandinavia

Monumentale løgner. Utkast til en orwellsk arkeologi

Inspired by George Orwell’s novel 1984 I explore the Viking Age use of the past at Gulli, Vestfold. In the Viking Age a person’s legal status depended on genealogy, a leader should be able to claim to be a descendant from gods. As there are no gods, a potential leader needed to create a mythical genealogy by weaving her/himself into the landscape. Graves are understood to be documents written in sand, soil and dead bodies, and as ideals and networks changed and new persons aspire to power, the documents are erased by shovels and new ones created. By discerning history as a precise description of the past from collective memory, as a story about a glorious past used to strengthen self-image, the monumental lies of the Big Brother of Gulli are revealed.&nbsp

Kontinuitet i jernalderens bosetning. Et utdatert postulat arvet fra 1814-generasjonen?

Viking, Norsk arkeologisk årbok, Bind LXXVII – 2014, side 55-75

Varia 60 Gravfeltet på Gulli : E-18 prosjektet Vestfold : bind 1

E18-projektet er et forvaltningsinitiert utgravingsprosjekt organisert av Kulturhistorisk Museum (KHM), Fornminneseksjonen. Bakgrunnen for prosjektet er Statens vegvesens ønske om å bygge ny firefelts E18 fra Kopstad i nord til Gulli i sør, gjennom Horten, Re og Tønsberg kommuner i Vestfold (se figur 1). Prosjektet var i utgangspunktet tenkt å vare i to og et halvt år, fra 1. mai 2003 til 31. oktober 2005. På grunn av at de fast ansatte på E18-prosjektet har blitt engasjert med gjennomføringen av E18-prosjektet Sør med oppstart april 2005, vil den siste delen av etterarbeidet og publiseringen av E18-prosjektet bli utsatt til våren 2008. Formålet med prosjektet er, som Kulturminneloven legger opp til, å ivareta kildeverdien av de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av utbyggingen på best mulig måte. På vei mot dette målet har man i tillegg til de rent faglige utfordringer også møtt utfordringer av administrativ og organisatorisk art. Noen av disse blir kort nevnt her. Denne publikasjonen er den første av flere bind fra E18-prosjektet i Kulturhistorisk Museums Varia-serie, og vil i hovedsak presentere resultatene av undersøkelsen av gravfeltet på Gulli. I tillegg vil enkelte administrative sider bli berørt. De resterende undersøkelsene og en kulturhistorisk oppsummering fra E18-prosjektet Kopstad-Gulli vil bli presentert sammen med E18-prosjektet Sør

Kullgroper. Hverven, 43/1, Ringerike kommune.

To kulgruber blev frigivet og udgravet pga. nydyrkning på Hverven 43/1. Der er tale om kulgruber af almindelige typer. De naturvidenskabelige dateringer rammer hver sit plateau i kalibreringskurven, hvilket giver relativt brede dateringer; R21 til 1032-1262 og R19 til 1472-1797. Som kurven er udformet for sidstnævnte prøves vedkommende, er sandsynligheden dog størst før 1668. På trods af usilkerheden placeres den ældre grube sikkert i tidlig middelalder før sortedøden, medens den yngre grube ikke kan tidsfæstes nærmere end til senmiddelalder eller renaissance. Begge dateringer falder inden for den almindelige dateringsramme for anlægstypen

Speculations on farming development during the early Iron Age of southern Norway (500 bc–ad 550), focusing on the Dobbeltspor Dilling Project

Geoarchaeological research captures dimensions of the past at an unprecedented level of detail and multiple spatial and temporal scales. The record of the past held by soils and sediments is an archive for past environments, climate change, resource use, settlement lifeways, and societal development and resilience over time. When the McDonald Institute was established at Cambridge, geoarchaeology was one of the priority fields for a new research and teaching environment. An opportunity to develop the legacy of Charles McBurney was bestowed upon Charles French, whose ‘geoarchaeology in action’ approach has had an enormous impact in advancing knowledge, principles and practices across academic, teaching and professional sectors. Many journeys that began at Cambridge have since proliferated into dozens of inspired geoarchaeologies worldwide. This volume presents research and reflection from across the globe by colleagues in tribute to Charly, under whose leadership the Charles McBurney Laboratory became a beacon of geoarchaeology

Fagbokforlaget. E18-prosjektet Gulli-Langåker. Bind 2. Jordbruksbosetning og graver i Tønsberg og Stokke.

På den om lag fem km lange strekningen fra Undelstvedt i Stokke til Fevang i Sandefjord ligger E18 rett på innsiden av den store raryggen. Dette har resultert i at veien i hovedsak går lavt i terrenget, på flater og i hellinger 60-90 moh. På innsiden av raet ligger det imidlertid flere større og mindre høydedrag, og E18 skjærer igjennom to av disse. I nord går traseen inn til kanten av Storås, en ås med et toppunkt på 162 moh., og i sør skjærer den på tilsvarende vis gjennom den lavere og mindre markerte Hørdalsåsen. Parallelt med utbygningen av E18 foregikk det også en utvidelse av den gamle hovedveien som går på toppen av Raet. Formålet var å gi bedre plass til fotgjengere og syklende. De arkeo­logiske undersøkelsene som ble foretatt i forbindelse med denne mindre utbyggingen, ble gjennomført som en del av E18-prosjektet, og disse omtales også her. På Raet og på høydedragene omkring består grunnen i hovedsak av sand med et varierende innslag av stein. Grunnforholdene fører til at områdene er veldrenerte, men svært tørkeutsatte (jf. Skog og landskap 2012). På tross av dette er mye av Raet oppdyrket i dag, men ved Gjennestad og i Fevanggrenda er det bevart enkelte områ­der med skog. Høydedragene innenfor er i mindre grad tatt i bruk som jordbruksland, og her ligger det forholds­vis store skogkledde områder. De lavereliggende delene er preget av silt- og leiregrunn. Grunnforholdene bidrar til at disse områdene sjelden er utsatt for tørke, men åkerdriften krever stedvis omfattende drenering (Skog og landskap 2012). Totalt ble det registrert 21 lokaliteter i delområdet (Iversen et al. 2007), og 12 av disse har senere blitt gravd ut (se «Administrative erfaringer», dette bind). Det har blitt undersøkt en mesolittisk lokalitet (lok. 35), spredte spor etter aktivitet i bronsealder (lok. 35, 50, 54, 81, 91) og enkelte kulturminner fra middelalder/ nyere tid (loka­litetene 34 og 54). I alt overveiende grad er imidlertid kulturminnene knyttet til aktiviteter i eldre jernalder. Kulturminnene fra den sistnevnte tidsperioden kan grovt deles inn i tre hovedkategorier: gravminner, fossile dyrkningsspor og bosetningsspor. På strekningen ligger fortsatt flere gravfelt og enkeltlig­gende gravminner fra jernalderen godt synlige på toppen av Raet. Mange av gravene har blitt arkeologisk under­søkt, og flere av dem har vist seg å ha vært rikt utstyrt (Jf. Grieg 1943). I forbindelse med prosjektet ble det gravd ut en liten gravhaug (lok. 90) og tre fotgrøfter (lok. 93) i tilknytning til selve raryggen. I tillegg ble en gravhaug og en jordfestegrav gravd ut på et lite høydedrag ved Tas­sebekk (lok. 50). De best bevarte sporene etter forhistorisk jordbruk befinner eg i skogområdene tilknyttet høydedragene. Et av disse feltene, Hørdalsåsen, har tidligere blitt delvis under­søkt (Pedersen 1990). E18-prosjektet foretok nye under­søkelser på Hørdalsåsen (lok. 51), samtidig som lignende kulturminner ble gravd om lag 300 meter lenger mot sør (lok. 54). Det fremkom også fossile åkerspor i et skogom­råde ved Storås i Stokke (lok. 35), og vi påviste fossile åker­lag under begge de undersøkte gravhaugene (lok. 50 og 93). De forhistoriske dyrkningssporene i traseen fremkom i all hovedsak i områder med sandgrunn og silt, mens de var fraværende på deler av strekningen med stiv leire